På under hundre år har datamaskinen gått fra å være en romfyllende koloss til å ligge i lomma vår. Få teknologier har utviklet seg så raskt, eller endret hverdagen vår så grunnleggende.
I denne guiden får du en enkel oversikt over hvordan både datamaskiner og programvaren som styrer dem har utviklet seg. Vi forklarer de viktigste begrepene underveis, så du henger med selv om du ikke kan noe om teknologi fra før.
De første datamaskinene
De første elektroniske datamaskinene ble bygget på 1940-tallet, og en av de mest kjente er ENIAC, som ble ferdigstilt i 1945.
Disse maskinene var enorme. ENIAC veide rundt 30 tonn og fylte et helt rom. I stedet for moderne elektronikk brukte den radiorør – glasspærer som styrte den elektriske strømmen, men som ble svært varme og ofte gikk i stykker.
En slik maskin kunne bare gjøre én type oppgave om gangen, og å stille den om til en ny oppgave kunne ta dager. Likevel var den tusenvis av ganger raskere enn alt som fantes før, og regnes som starten på den elektroniske dataalderen.
Transistoren og den integrerte kretsen
Det store gjennombruddet kom i 1947, da transistoren ble oppfunnet.
En transistor er en liten komponent som kan slå elektriske signaler av og på. Den gjorde samme jobb som de store radiorørene, men var langt mindre, brukte mindre strøm og var mye mer pålitelig. Dette er selve byggeklossen i all moderne elektronikk.
Neste steg kom i 1958 med den integrerte kretsen – ofte kalt en databrikke. Her klarte man å samle mange transistorer på én liten silisiumbrikke, i stedet for å koble dem sammen én for én.
Resultatet var at datamaskiner kunne bli mindre, billigere og kraftigere samtidig. Denne utviklingen har fortsatt helt frem til i dag, der moderne brikker rommer milliarder av transistorer.
Mikroprosessoren endret alt
I 1971 lanserte Intel mikroprosessoren 4004 – den første i sitt slag som ble solgt kommersielt.
En mikroprosessor er en hel datamaskins «hjerne» samlet på én enkelt brikke. Der man tidligere trengte mange separate deler, kunne nå selve regnekraften ligge i én liten komponent.
Dette gjorde det mulig å bygge langt mindre og rimeligere maskiner, og la grunnlaget for datamaskinen slik vi kjenner den. Uten mikroprosessoren ville verken PC-en, smarttelefonen eller nettbrettet vært mulig.
Datamaskinen kommer hjem
Utover 1970- og 1980-tallet flyttet datamaskinen ut av forskningslaboratorier og bedrifter og inn i vanlige hjem.
Maskiner som Altair 8800 i 1975, Apple II i 1977 og IBM PC i 1981 gjorde datamaskinen tilgjengelig for privatpersoner. Prisene falt, og du trengte ikke lenger å være ingeniør for å bruke en.
Et viktig steg for vanlige brukere var det grafiske grensesnittet – altså at man styrer maskinen med ikoner, vinduer og en mus i stedet for å skrive inn kommandoer. Denne ideen ble utviklet på 1970-tallet og nådde folk flest gjennom Apple Macintosh i 1984 og Microsoft Windows året etter.
Dekket nesten 170 m² gulvplass
Rundt 17 500 radiorør
Ca. 5 000 regneoperasjoner i sekundet
Veier rundt 200 gram
Milliarder av transistorer på én liten brikke
Milliarder av operasjoner i sekundet
Programvaren utvikler seg parallelt
Maskinvare er lite verdt uten programvare – instruksjonene som forteller maskinen hva den skal gjøre. De to har utviklet seg hånd i hånd.
I begynnelsen måtte programmene skrives i svært tungvinte, maskinnære koder. På slutten av 1950-tallet kom de første programmeringsspråkene, som Fortran og COBOL, som lot mennesker skrive instruksjoner på en måte som lignet mer på vanlig tekst.
Etter hvert ble programvaren både kraftigere og enklere å bruke. Fra tunge programmer man installerte fra disketter og CD-er, har vi gått til apper og skytjenester – programmer som kjører over internett, slik at du slipper å installere og oppdatere dem selv.
Vil du forstå denne siste utviklingen bedre, har vi en egen artikkel om hva skybasert programvare er, og hvorfor det er så populært.
Datamaskinen i dag og videre
I dag bærer de fleste av oss en kraftig datamaskin i lomma. En moderne smarttelefon har langt mer regnekraft enn maskinene som en gang fylte hele rom.
Nettet knytter enhetene sammen, og mye av det vi gjør – fra å se på film til å styre lys hjemme – handler om programvare som snakker med tjenester ute på internett. De siste årene har også kunstig intelligens blitt en stadig større del av verktøyene vi bruker daglig.
Denne rivende utviklingen er en av grunnene til at teknologi har endret måten vi lever på så gjennomgripende de siste tiårene.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva var den første elektroniske datamaskinen?
En av de tidligste og mest kjente er ENIAC, ferdigstilt i 1945. Den veide rundt 30 tonn og fylte et helt rom, men var likevel langt raskere enn alt som fantes før.
Hva er forskjellen på maskinvare og programvare?
Maskinvare er de fysiske delene, som skjerm, prosessor og lagring. Programvare er instruksjonene og programmene som forteller maskinvaren hva den skal gjøre. Begge deler trengs for at en datamaskin skal fungere.
Hva er en transistor, og hvorfor er den viktig?
En transistor er en liten komponent som styrer elektriske signaler. Den erstattet de store, varme radiorørene og er selve byggeklossen i all moderne elektronikk.
Hva gjør en mikroprosessor?
En mikroprosessor samler en datamaskins «hjerne» på én enkelt brikke. Den gjorde det mulig å bygge små, rimelige maskiner og la grunnlaget for både PC-en og smarttelefonen.
Når kom datamaskinen inn i vanlige hjem?
Særlig på 1970- og 1980-tallet. Maskiner som Apple II (1977) og IBM PC (1981) gjorde datamaskinen tilgjengelig og overkommelig for privatpersoner.
Hvorfor er dagens datamaskiner så mye kraftigere enn før?
Fordi man klarer å samle stadig flere transistorer på stadig mindre brikker. En moderne brikke rommer milliarder av transistorer, mot noen tusen komponenter i de tidligste maskinene.
